NSK

Den norske kvinne og den nye tid i Heim og Samfunn

Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon, 1941

pike-med-lurHEIM OG SAMFUNN

av Olga Bjoner.

heim-ætt-fedrelandsolkorsmerkeEt hjem er som et samfunn for seg, enten det er stort eller det er lite. Det store samfunn — landet vårt — består igjen av alle hjem i bygd og i by. Disse små samfunn danner tilsammen det store hjem Norge. De tusener enheter danner det store fellesskap: samfunnet.

Det er klart at samfunnet tar form og farge av alle hjemmene, og at slik som hjemmene er, slik blir derfor samfunnet, fordi det bygger på hjemmene. Sterke gode hjem skaper det sterke gode samfunn, mens dårlige hjem skaper det svake samfunn. Det vil derfor for et folk ha overordentlig stor betydning hvilke hjem er i flertall — enten de sterke, gode eller de svake, lite livskraftige. De som styrer samfunnet, må derfor være oppmerksom på dette og sette all evne og all vilje inn på å styrke hjemmene, så de gode blir i flertall. Styrken får derved overtaket over svakheten.

hjelpestasjonerI de gode hjem kjenner de enkelte medlemmer et sterkt fellesskap, samhørighet. De bidrar alle til det felles beste til å styrke hjemmet innad og utad. Et hjem hvor alle står fast og ubrytelig sammen, bli sterkt, og det skal meget til for å velte det over ende. Det må i tilfelle være en naturkatastrofe, en ulykke eller andre forhold som man ikke er herre over. I det svake hjem derimot går medlemmene hver sin vei, og det har lett for å falle sammen ved den minste påkjenning.

tyskerbarnI kraft av vekselvirkningen mellom hjem og samfunn følger at de ting som angår hjemmet, også angår samfunnet og omvendt. Foranstaltninger, sosiale tiltak, lovgivning, økonomiske spørsmål; alt har virkning tilbake til det enkelte hjem. Alt griper inn i hjemmets interesseområde, i dets fremtid akkurat slik som de foranstaltninger der gjøres for å sikre et hjem faller tilbake på de enkelte medlemmer i hjemmet.

kvinnelig_ATDerfor kan intet menneske stå likegyldig overfor det som angår samfunnet. En må følge med i hvordan dette store hjem ordnes, hvordan fellesskapet utnyttes, hvordan administrasjonen er, hvilke lover blir gitt og hvilke sosiale tiltak settes ut i livet. Likeledes de store eller mindre økonomiske spørsmål, hvordan de løses, derav avhengig igjen de små hjem.

nazisme-kristendomJeg nevner noen få ting. Man kan ta en sak som barnetrygd. Settes den ut i livet, vil den få stor betydning for de barnerike hjem og deres beståen. Arbeidstjenesten vil bety meget, for ikke å snakke om en slik ting som arbeidsløsheten — et av vår tids største sosiale problemer. Kan den saken løses så hele folket virkelig kommer i arbeid, blir det til lykke for de enkelte hjem og setter mot og krefter i mennesker som tynges av nød og bekymringer. Heller ikke må man glemme de etiske spørsmål, eksempelvis kristendommens grunnverdier — hva det har å si for den som skal verne disse verdier i hjemmet å vite at man får støtte i disse bestrebelser fra samfunnets side. Og så skolen da. Dette spørsmål er vel av de aller viktigste, fordi det angår ungdommens oppdragelse, påvirkningen og utformingen av dem som skal fortsette livet. Der kommer vekselvirkningen mellom hjem og samfunn ennå sterkere fram enn andre steder.

spinnerokkSt._ThomaskyrkjaSom følge av alt dette må man derfor være i kontakt med de spørsmål samfunnet arbeider med og ikke stille seg likegyldig overfor dem. Minst av alle må kvinnene være likegyldig. De er med og bestemmer hjemmets holdning. Ja en kan gjerne si, de er det sentrale i hjemmet og nettopp i kraft av denne vekselvirkning mellom hjem og samfunn må kvinnene være våkne overfor alt som foretas. Men dette har ofte møtt motstand hos kvinnene. Så snart man er kommet inn på samfunnsspørsmålene sier de: Nei dette er politikk, og den slags ting vil jeg ikke ha noe med å gjøre, det får mennene stelle med. Mange setter til og med sin ære i å fremheve: Jeg interesserer meg bare for hjemmet mitt. Hva som er utenom, bryr jeg meg ikke om. Men en kan si om disse kvinner at de trekker likesom en ring eller sirkel omkring seg og sitt hjem og mener at der er deres interesseområde ene og alene. Slik kan man dog imidlertid ikke gjøre. Det finnes ikke sted på jorden hvor man kan trekke en ring omkring seg og sitt hjem og si: Jeg bryr meg ikke om hva som er utenfor. For det er nå en gang slik i verden — og man må ta verden som den er — at det ene menneske er avhengig av det andre, det ene hjem er avhengig av de andre, den ene ring griper inn i den andre og danner det hele samfunn. En kvinne som sier at hun ikke interesserer seg for hjemmets ve og vel, ville vi stemple som et ansvarsløst udyktig menneske. ja nesten som en paria. Men man kan med samme grunn si at de kvinner som ikke interesserer seg for samfunnets ve og vel, står i samme klasse, atter på grunn av vekselvirkningen mellom hjem og samfunn. Oppgavene slutter ikke ved grensen av hjemmets område, heller ikke slutter ansvaret der. Ansvar, det ord er ikke blitt tilstrekkelig holdt i akt og ære. Man har ikke hatt klart for seg at de enkelte individer er i større eller mindre grad ansvarlig for samfunnets utvikling.

gjentehirdenkvinnehird-symbolEn kan ligne hjemmet med en festning, en borg innenfor der man oppdrar barna. Og kvinnene bygger billedlig talt høye og sterke murer omkring denne borgen for å beskytte mot alt som er vondt. Og de synes vel aldri de får gjort det godt nok for sine. Det finnes vel neppe den ting som en god mor ikke ville gjøre, dersom det bare kan lette livsveien for barnet hennes. Hun strekker seg til ytterste grense og somme tider utover den når det gjelder. Men vi kan bygge disse murene så høye vi vil og så sterke vi vil. Vi makter allikevel aldri å bygge dem så høye og sterke at de kan holde barna utenfor all berøring med den øvrige verden. For det kommer en dag — den kommer uvegerlig — da barnet går over hjemmets terskel og ut i livet, og vi står alene tilbake. Vi kan ikke følge dem, ikke være om dem til livets ende. Det er nemlig livets lov dette at de unge må gå sin vei alene. Men den dagen mor står tilbake med de tomme armene, den dagen stilles hun overfor et av livets vanskeligste spørsmål, og det er dette: Har jeg vært med og gjort min innflydelse gjeldende i samfunnet, slik at jeg trygt kan sende barnet mitt fra meg? Den dagen dette skjer, vil nok de fleste mødre bli stående i bet for svar. For når en ser på samfunnet vårt slik det har vært styrt og stelt igjennom årene, kan en spørre: Har det vært ført etter våre ønsker og vår vilje? Å nei, var det slik, da hadde mange tunge hendelser ikke rammet oss, da hadde kanskje skjebnen i dag vært en annen.

ns-plakatEn har rett til å spørre, Hvor var kvinnen i alle de årene, som vi kan kalle vår forfallstid? Den tiden det ble spilt platt og krone om vår frihet og uavhengighet, om dyre verdier og våre livsviktige interesser? Trykte vi på dem som kommer etter oss og som skal overta boet? Var vi med og lettet byrdene for barna våre? Var vi med og jevnet veien for dem? Kvinnene, å nei, de var for det meste så travelt opptatt innenfor murene at de ikke greide å se verden omkring. Eller kanskje var det systemet som la hindringer i veien som de ikke maktet å rydde bort.

jordbruksarbeidMen selv om så var, er det ingen grunn til at det skal fortsette å være slik. Nå får kvinnene selv ta hånd om tingene og gjøre sin innflytelse gjeldende. De må fra nå av arbeide ikke bare på ett, men på to felter. Det ene er å fortsette innenfor murene, styrke hjemmene, bygge den indre front, så den tåler en påkjenning, øke sin dyktighet, sin ansvarsfølelse og hevde hjemmets kultur som hittil. Men dertil kommer de ytre linjer: Å ta opp samfunnsspørsmålene og følge med i alt som angår det store hjem — samfunnet.

sjølbergingI en brytningstid som vår, er meget sunket i grus, sunket i grus fordi det ikke var bygget på fast grunn, men på sand. Vi står nå overfor den oppgave å bygge opp igjen. Dette må mest mulig skje på gammel grunn, og mest mulig av brukbart materiale må nyttes, først og fremst de nasjonale verdier. I en slik tid vil det bli stilt store krav til kvinnene, til deres offervilje og samfunnsånd. Men tiden forlanger ikke bare offer, den stiller ikke bare krav. Den byr også kvinnene anledning til å være med i oppbygningen, være med å forme det nye etter sine idéer. Det blir bruk for deres syn på tingene. Men da må de også selv finne sin plass innenfor nyordningen. Tingene må utdypes, en må til bunns i problemene.

Spørsmålene blir for hver enkelt: Hva har jeg å sette inn i oppbygningsarbeidet? Hva kan jeg gi? Hvordan kan jeg utvikle mine evner og egenskaper til nytte for hjem og samfunn?

Svaret må bli: Ved å gå inn for nyordningen. Ved å gå inn i Nasjonal Samling og gjøre meg gjeldende der. Derved stiller man seg til tjeneste for den idé som skal samle Norge, gjøre det fritt og sikre dets plass i første rekke blant de europeiske stater.

olga-bjoner_signatur

Det var god stemming på Klingenberg kino under det anti-marxistiske møtet 1942.

Det var god stemning på Klingenberg kino under den anti-bolsjevikiske tilstelningen «Med Europa mot Sovjet» hvor Olga Bjoner var en av hovedtalerne. Marxistisk og liberalistisk «feminisme» er ikke annet enn hatefulle kodeord for anti-nordisk feminisme og vil bli en ulykke for alle nordiske kvinner om finansmafiaen på Wall Street skulle seire over Europa og trellbinde vårt kontinentet for generasjoner gjennom deres totalitære og menneskefiendtlige gjeldspenge-diktatur.

― ― ―

Ruth_M._Herberg-1942VELG IMELLOM STORM OG STILLE

av Ruth M. Herberg.

vår-sak-er-din-saksolkorsmerkeDet er Ibsen som lar Brand si disse ord til Agnes. Han ber henne velge mellom Einar og ham. To kontraster stilles opp for henne — og to forskjellige livsmåter: Et liv fullt av idealisme, skapertrang og gå på mot sammenholdt med et liv av materielt velvære i fred og ro. Et liv fullt av virkelyst og nye oppgaver foran seg mot en fredelig tilværelse og god hjemlig hygge. Et liv sammen med en idealistisk svermer som Brand i motsetning til et liv med en rolig type som Einar. Brand, hvis hele liv var et eneste offer med bare et valgspråk «Alt eller intet» – alltid det samme ubønnhørlige krav livet skulle leves etter.

NS-landshjelpSå sterkt er forholdet berørt i diktningen. I virkeligheten vil det være annerledes; det blir alltid slått noe av på den ene kant eller lagt litt til på den annen. Men enda er det nok et valg for mange. Det er et valg som kanskje ikke alltid trer så sterkt fram, men det er der bestandig under alle forhold. Vi merker det kanskje ikke så meget fordi det griper ikke så dypt og intenst inn i vårt liv, men selv i hverdagens slit er det der, og kommer til oss på så mange måter og under mange former.

I sitt dikt «Valg» sier Bjørnson: «Jeg velger meg april, i den det gamle faller. I den det nye får feste. Det volder litt rabalder, dog fred er ei det beste, men at man noe vil.»

frivilligkontoretDen samme tankegang ligger her til grunn hos Bjørnson som hos Ibsen. Bjørnson tar april som eksempel: vårmåneden da det kalde, hvite ensformige snedekke drives bort, bekkene svulmer opp og farer buldrende gjennom dalen, kulden jages på flukt, markene grønnes og de små spede planter spirer i den varme vårsol, det er sommeren som skapes.

Dette er satt som et sinnbilde for den menneskelige natur. At man noe vil, at man aldri stagnerer, at man alltid eier evnen i seg til fornyelse av de åndelige krefter, at man stadig er i utvikling og kan se fremover mot et mål det er verdt å kjempe for. At man har vilje til å kjempe for dette mål og ikke lar seg lulle til ro med at «fred er dog det beste.»

nordisk_kvinnekampHvilken fred er det vi vil oppnå slik? Det blir en tilslørt fred, en tåkefred og ikke noen klar fred fordi meget av det som kommer fram i ens tanker, som kan være verdifullt og skapende, blir skjøvet til side og blir liggende der uberørt og uløst. Fred i denne forstand kan derfor ofte bety stagnasjon både i individuell og sosial utvikling.

Velg imellom aktivitet og passivitet.

Flaggheising ved Nasjonal Samlings Ungdomsfylkings skole på Malmøya.

Flaggheising ved Nasjonal Samlings Ungdomsfylkings skole på Malmøya.

Kvinnehirdleder_Johanne_Martin_og_Jentelandsleder_i_ ungdomsførerens_stab_Kirsten Saltvold

Kvinnehirdleder Johanne Martin og til høyre Jentelandsleder i Ungdomsførerens stab Kirsten Saltvold.

En god sak kan ofte trenge kamp for å bli gjennomført. En dårlig sak må ofte utryddes med kamp. Når vi står overfor dette, må vi ikke da spørre: Er det rett av meg å la dette ligge? Når vi føler kreftene vokse i oss og evnene utløses, skal vi da vike unna med den motivering: Nei, vi er da fredelige mennesker. Vi elsker fred, og vi vil ikke annet. Kan vår samvittighet stille seg til ro med det? Kan den være lunken og likegyldig og se rolig på at urettferdighet skjer fyldest? Er det ikke et ord som sier: «Den som er lunken vil jeg utspy av min munn», og et annet «Den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig.»

Et valg mellom godt og ondt, er det så vanskelig? Når vi i hverdagslivet møter en urettferdig, en usann påstand, skal vi da velge å sitte rolig og høre og se på at det som er ondt, som er usant skal bre seg og forgifte menneskesinnene?

Det vil ikke bare si stagnasjon, men det vil bety tilbakegang for den enkelte og for samfunnet som består av alle enkeltpersoner.

HeimefrontenOg for et hjem? Hva vil det bety om løgn og uærlighet skulle finne innpass der, og hverken far eller mor grep inn, men lot det skure for å bevare freden? Hvilken fred? Ja, vi kan nok spørre.

Et valg er ikke så vanskelig for det karaktersterke menneske. Men et menneske er ikke blitt karaktersterkt uten indre kamp. Det er de stadige stormer og brytninger og den måten man kommer gjennom disse på, som skaper et menneskes karakter og personlighet.

Den sjelelige påkjenning kan være sterk, men bare ved å arbeide seg gjennom den, vil man være i stand til å vinne fram til et klart, personlig livssyn.

kvinnehirdens-hjelpetropp

«For alt vi har. Og alt vi er.»

Det er dette livssyn som skal prege oss og våre omgivelser — et livssyn som ikke er dannet ut fra fanatismens sneversynthet, men ut fra alle de inntrykk og tanker og overveielser i alle retninger som er kommet til oss under vår indre kamp.

Jentehirdens møte i Lærerinnenes Hus.  Datering 1940.10.01.

Ja til nordiske kvinners rett til å definere sin egen feminisme!

Den som unndrar seg nye åndsstrømninger og bare lever på gammel åndskost, vil etter hvert få et meget innsnevret tankeliv. Viljelivet svekkes på grunn av den åndelige makelighet, og arbeidet vil bli helt mekanisk uten ånd og liv.

Et samfunn bestående av slike individer har ingen fremtid for seg. Det blir svakt og ligger lett under for andre nasjoner.

Vårt samfunn har vært svakt. Det har vist seg at de som styrte, ikke en gang kjente til at den biologiske lov om at organer som ikke brukes, forkrøples og svinner til slutt ganske inn, også kan overføres på det rent åndelige område.

kvinnehird

Etterlatenhet — å se gjennom fingre med noe — å stole på alle andre, unntagen på seg selv — å skyve vanskelighetene fra seg — har vært de styrendes politikk. Massesuggesjonen har bredt seg og har ennå tak i en stor del av det norske folk.

Arbeiderparitets massesuggesjon av ungdommen har kostet landet vårt en stor pris.

Arbeiderpartiets totalitære massesuggesjon av ungdommen har kostet landet vårt en høy pris.

kvinnelig_arbeidstjeneste_merke

unge-viljerMen en del må vel eie evnen og viljen til å reflektere — og til å velge. De som har kjempet med seg selv og sine drifter for å bli psykisk sterke individer, summen av deres vilje til å gå inn for alt byggende og bærende, er det som skal skape et sterkt samfunn.

Velg om du vil stålsette deg selv i livets kamp, om du vil ta opp de problemer du møter på din vei og ikke vike unna. Den indre kamp skaper det rette grunnlag for å ta kampen opp utad i samfunnslivet.

AT-jente-1943Velg om du vil gi dine barn dette positive eksempel, eller du vil oppdra dem til vimrende, vaklende, uselvstendige individer.

Velg om du vil være uvirksom som det stillestående vann eller velg et liv i arbeid og kamp som kan virke befriende og utviklende ikke bare for deg selv, men for hele samfunnet. Still godt opp mot ondt, moral mot umoral, estetikk mot uestetikk, sannhet mot løgn — hva velger du? Velger du et liv i stillhet, i passivitet? Spiller det ingen rolle for deg hvilken retning blir den seirende bare du får være i fred?

sarpsborg_1942

De nordiske kvinner vil gå sin sikre undergang i møte om Norge og Tyskland taper kampen mot eksilkongen i London og hans partners in crime på Wall Street og i The City.

Solkors_anhengMå ikke hver fiber i oss reagere? Flyter det ikke varmt blod i våre årer som krever at vi gjør noe? Er ikke en revolusjon nok til å rive oss ut av vår sosiale dorskhet?

Aktivitet stilles opp mot passivitet.

Velg at du vil, at du etisk, sosialt og på alle områder vil være med å gjøre din innsats gjennom arbeid, ord og handling, da vil du føle livsmotet vokse i deg i en tid hvor det trengs at livsmot føyes til livsmot for å vinne over Bøigen som alltid har vært menneskenes verste fiende.

kvinnehirdenGjennom indre kamp finner vi oss selv. Gjennom ytre kamp vinner vi fram til målet.

«Kjemp for alt hva du har kjært,

dø om så det gjelder.

Da er livet ei så svært,

døden ikke heller».

Listebærer i Bergen oktober 1933.

Listebærere i Bergen, oktober 1933.

― ― ―

N.S.Hjelpeorganisasjon

KVINNENE OG NYORDNINGEN

av Tilla Holter.

NS-HjelpeorganisasjonsolkorsmerkeSvært mange kvinner i vår tid er av den oppfatning, at det som vi i alminnelighet benevner som samfunnsordningen, det er noe som andre, og da helst mennene får ta seg av, det interesserer ikke. Men det er ikke riktig å resonere slik. Alt som vedrører samfunnet er så nøye forbundet med den enkeltes interesser, at her går det ikke an å isolere seg. Heller ikke for oss kvinner.

Hjemmenes, og dermed hele familiens velferd, er i høy grad avhengig av hvordan de forskjellige stillinger i stat og kommune skjøttes. Jeg vil nevne noen få eksempler:

landshjelpen-1943Hvor viktig er det ikke for en families eksistens, at mannen er sikret et arbeide som gir såpass utbytte, at både forsørger, og familien forøvrig, slipper å gå i stadig angst for utkommet. Det er jo innlysende, at hvis inntektene er så minimale, at de knapt rekker til det aller nødvendigste, så må dette uvegerlig skape en utrygghets følelse hos hele familien, og ofte forbitre tilværelsen i uhyggelig grad.

landshjelpen-husmorfiskerenkeKanskje ikke minst for husmoren, som skal forsøke å få de helt utilstrekkelige innkomster til å rekke så langt som mulig. Like så sant som det er, at penger alene ikke kan skape lykke, like så sikkert er det, at mangel på det meste av det som kan lette tilværelsen og forskjønne livet, heller ikke er godt for noen. Mangt et ekteskap og familieliv er strandet på dette skjær.

tiltaksplan-mot-arbeidsledighetEr det så ikke av interesse både for mann og kone, at de som innehar de forskjellige offentlige stillinger, er seg sitt ansvar bevisst, og gjør hva de kan for å rette på det sørgelige kapitel som heter arbeidsledighet og forsorg?

En sjømanns hustru er sikkert ikke likeglad med hvordan det rederi hennes mann arbeider for er stillet. Hun sier ikke som så: Det er meg likegyldig hvordan denne bedrift ledes. Hun er tvert i mot meget interessert, for hun vet, at både hun og familien er økonomisk avhengig av hvor klokt det hele drives.

Hieronymus Heyerdahls GateEller vi kan nevne bondeyrket: Er det uvesentlig for en bondekone hvordan jordbrukets problemer løses, hvilke priser produktene kan oppnå, eller hvordan de forskjellige arbeider på gården utføres?

Enten gården er stor eller liten, så kreves det at alt arbeide blir gjort samvittighetsfullt og ordentlig, og i rett tid. For alt dette er jo bestemmende for det eventuelle utbytte for alt slitet.

Og når det gjelder for eksempel barnas utdannelse. Er det likegyldig for en mor, hvordan den skole er som hun skal sende barna sine til? Når et barn begynner sin skolegang, er det i alminnelighet som et ubeskrevet blad, eller som en åker som ligger ferdig for tilsåing. Er det så uten interesse for far og mor hva slags frø det blir sådd i denne åkeren?

husmorskurs

nynazistBarnesinnet er mere mottagelig for inntrykk og påvirkning, enn noe annet. Og i skoletiden skal jo fundamentet legges for et lite menneskebarns videre utvikling og liv.

Det er kanskje for meget forlangt av lærere og lærerinner, at de også skal være psykologer. Men det er et faktum, at mange i sin skoletid har fått sjelesår som aldri senere i livet er blitt helet, og som har voldt vedkommende megen sorg og hemning.

NS-skoleskriv_norge_framtidens_landDet er ikke nok for lærere og lærerinner å sitte inne med tilstrekkelig teoretisk viten for sin skolegjerning. De har også, ikke minst i den oppbygningstid vi står midt oppe i, et stort ansvar, og den veldige oppgave, sammen med hjemmene å gi barna den rette innstilling til sin tid, og i det hele påvirke dem slik at de kan bli gode, nyttige samfunnsborgere i et fritt og lykkelig Norge.

norges-nazi-framtidJeg vil naturligvis ikke hermed ha sagt at alle barn er engler, og at skolen alene skal ha skylden for de mer eller mindre uheldige resultater senere i livet. Men det er ikke til å komme forbi, at skole og hjem i fellesskap kan bidra meget til at den oppvoksende slekt kan bli det vi alle ønsker at den skal bli: En arbeidsglad og våken, sunt tenkende ungdom med høye idealer.

Og det er ikke tvil om, at det er god tro i de unge av i dag, og dette gir oss grunn til å håpe at vi på nytt, i likhet med vårt store frendefolk, skal bli en sterk og livsglad nasjon, et syngende, freidig folk.

nazi-jenter

nasjonal-ungdommenI den nyordning som pågår, er skolen viet stor plass. Det vil bli tatt utstrakt hensyn til det individuelle hos barna, og begavede, men ubemidlede vil i større utstrekning enn før, gis anledning til videre utdannelse o.s.v.

Det skulle derfor være både i foreldrenes og lærerstandens interesse, at den nye tid kunne gå frem så raskt som mulig, så at alle de goder som den vil føre med seg, snarest mulig kan komme samfunnet til nytte.

hele-folket-i-arbeidAlle som har den minste interesse av, at vårt land og folk kan oppnå så lyse og gode kår som mulig, i fremtiden, plikter nå å gå aktivt inn for den nye tid. Ikke minst de som har sitt levebrød av stat og kommune.

Her syndes det bevislig og meget, til skade både for land og folk, og efterslektens dom vil bli hård over de som står sitt lands frigjøringskamp imot. Enten det gjøres mot bedre vitende eller i uforstandig tross.

Det hele statsapparat er så nøye forbundet med den enkeltes tilværelse, både sosialt, kulturelt og økonomisk, at det er av den største betydning for alle, at det her ikke er noe motsetningsforhold. Det vil bare være et tap for samfunnet i sin helhet, og kun sinke det som er i vekst, og som bevislig vil bli til glede og velsignelse for alle.

kvinnelig-arbeidstjenesteVil samtidig få nevne noe som alle kvinner, uansett yrke og stand, bør føle seg kallet til:

Vi må alle som en gjøre vårt ytterste for å fjerne det likeså ugrunnede som urettferdige hat som behersker store deler av det norske folk idag. Hat er en forferdelig synd, og gavner absolutt ingen. Livet er for kort til å benytte i det ondes tjeneste, og det er uverdig av oss som nasjon å fortsette på denne måten.

Her har nettopp vi kvinner en stor misjon å utføre, og her kan vi alle gjøre vår innsats.

at-postkortDet er så ofte sagt at kristendommen har dype røtter i det norske folk. Men når en ser noe av det som forekommer i vår tid, så kan en fristes til å tvile. Jeg skulle ønske at enhver ville gå alvorlig i rette med seg selv og spørre:

Kan jeg som kristent menneske forsvare å gå med hat i hjertet mot mine medmennesker uten å ta skade på min sjel? Er dette etter skriftens ord? Nei, og atter nei.

Derfor, la oss nå for en gangs skyld stå sammen, og hver på vår plass gjøre vår innsats for det nye Norges fremtid. For efterslekten, og for fred og fordragelighet mennesker imellom.

alle-for-norge

Alle for Norge – også kvinnene!

Det er tiltakets ild som vi hårdt trenger til

for å rense der luften er trykket og grå.enten-eller

Det er handling og tro som skal bygge vår bro

til et land fullt av kraft, så vi sammen kan bo.

Da vil landet bli godt, ikke trangt eller smått,

men et land fullt av borge av smilende hjem.

Et land som har makt, og som selv holder vakt,

holder orden og skikk og som sterkt holder frem.

nasjonal_samlings_kvinnehird

***

motstandsbevegelsen

«Verdenssivilisasjonen hittil er for en vesentlig del skapt og båret frem av den nordiske rase, og av nordisk innslag i andre folkestammer. Hele denne sivilisasjon er nu truet av mindreverdige rasers kulturnedbrytende bevegelser. Skal denne krise kunne overvinnes, er det en hovedbetingelse at de forskjellige nordiske og nordisk innstillede folk finner hverandre, og når frem til et redelig og forståelsesfullt samarbeide for verdens organisasjon og fredelige utvikling.»
Nordisk Folkereisning, Oslo den 17. mars 1931.

卐 * 卐 * 卐

MED NASJONAL SAMLINGFOR DET NYE NORGE

MED NASJONAL SAMLING
FOR DET NYE NORGE