Lottene

deutsches_rotes_kreuz_helferin

De norske sykepleierskene ved fronten viser en enestående tapperhet og utholdenhet

Søster Marie Ingebrigtsen forteller fra fronten
Fritt Folk 3. oktober 1942:

kameradenDet er ikke alle som riktig forstår å verdsette den innsats frivillige soldater og sykepleiersker gjør ved fronten. Ofte går det svært lenge mellom hver gang en av dem er heime og selv kan fortelle om livet der ute.

Nå har imidlertid søster Marie Ingebrigtsen vært heime på permisjon. Vi har benyttet anledningen til å få en samtale med henne om livet og arbeidet ved fronten. Slik permisjon er meget vanskelig å få, men søster Marie måtte heim på grunn av sykdom i familien.

– Jeg har vært heime i 12 dager allerede, sier søster Marie, – og nå står jeg altså på farten for å reise tilbake til fronten igjen. Jeg hadde bare 21 dagers permisjon.

– Hvor lenge har De vært ved fronten?

wir_sind_bereit!– Siden juni. Vi var 25 sykepleiersker som reiste til Berlin for å bli satt nærmere inn i frontsykepleierskens arbeid. 20 av oss ble sendt til sørfronten, og de siste 5 ble sendt til Riga, hvor vi har gjort tjeneste i lengre tid. Vi har også vært stasjonert i aller forreste kamplinje, og det sier seg selv at vi har opplevd litt av hvert. Det er meget som ikke egner seg til å fortelles. Men én ting er sikkert: Sykepleierskene har en veldig oppgave ved fronten.

Norske frontsøstre ved lasarett i Riga.

Norske frontsøstre ved et lasarett i Riga.

røde-korsSøster Marie er leder for den lille avdeling av norske pleiersker, og hun forteller at det er enestående å se den tapperhet og utholdenhet de alle viser.

– Jeg er virkelig stolt av dem, sier søster Marie, – og jeg har lyst til å nevne dem ved navn. Det er søster Anne-Marie Bjørnstad, Magnhild Langfeldt, Wenche Warendorph og Grethe Stoltz. Alle har fått utmerkelse for sitt arbeid, og Wenche Warendorph og Grethe Stoltz har fått den tyske sanitetsorden for tapper innsats ved Kirkenes.

Deutsche Volkspflege medal (sanitetsorden)

Den tyske Sanitetsorden. (Deutsche Volkspflege Medaille)

Særlig vil jeg framheve Grethe Stoltz, som med sine 21 år viser en tapperhet og dyktighet som er uten sidestykke.

– Hvordan er stemningen blant søstrene ved fronten?

– Ypperlig. Alle er glade over å kunne gjøre en innsats, og alle er oppfylt av den samme tanken: å yte det aller beste i kampen for land og folk, og vi er uhyre takknemlige over å føle at vi også har en «ryggrad» her heime, at det er noen som varetar våre interesser mens vi er borte.

– Føler dere at soldatene er takknemlige over den pleien de får?

– Ja, det viser de på alle tenkelige måter, og jeg tror jeg tør si at de norske pleierskene står særlig høyt i kurs. Ekstra hyggelig er det selvsagt når vi får pleie en nordmann, og vi har møtt mange av dem i den tiden vi har vært ved fronten. Ellers er det soldater av nær sagt alle nasjoner – unntagen engelskmenn.

norsksøster-norsksoldat

En norsk søster ved sengen til en norsk frihetskjemper.

– Er det ikke vanskelig å gjøre seg forståelig? En kan jo ikke vente at dere skal kunne de forskjellige språkene særlig godt?

– Nei. Det høres kanskje rart. Men vi har faktisk talt ingen språkvanskeligheter. Pleierskene selv er ganske flinke i tysk, og nesten hver soldat kan såpass tysk at han kan gjøre seg forståelig, og jeg tror ikke det fins en eneste russer som ikke kan si «brot», av alle disse uttærede, syke menneskene.

– Hvordan ser russerne i alminnelighet ut?

– De ser elendige ut, med store hoder og innsunkne øyne. De aller fleste er så magre at det er fryktelig å se. Klesdrakten vil jeg ikke snakke om. Folk vil ikke tro at slikt kan forekomme i vår tid.

Sovjetparadiset-NKVD

Det kulturmarxistiske Sovjet-Paradiset på nært hold.

– Har De sett utstillingen «Sovjet paradiset»? – Hva synes De om den?

– Ja, jeg synes jo den er fryktelig, og man kan nesten ikke tro at forholdene er slik. Forholdene er i virkeligheten langt verre. Alle de som ønsker russere inn i landet, skulle se hvordan russerne behandler syke og sårede fiender. Nei, det er ikke til å beskrive, men jeg tror de ville forandre mening nokså snart hvis de så bare en liten brøkdel av russernes grusomheter.

– Er det mange sykepleiersker som melder seg som frivillige?

Fritt Folk 3. oktober 1942– Ja, det er det, men det er på langt nær tilstrekkelig. Det skulle være en æressak for pleierskene å gjøre tjeneste ved fronten. En sykepleierske skal ikke kjenne forskjell på venn og fiende, og i de tyske lasarettene blir alle behandlet like godt og like omhyggelig. Det er dessverre mange sykepleiersker som glemmer sine plikter mot menneskene i denne tiden. Ansvaret blir ikke mindre i krigstid, tvert imot. Men det har vært en merkbar økning i antallet av frivillige sykepleiersker etter Førerens tale, hvor han framhevet at heimefrontens oppgave måtte komme i annen rekke. Det er først og fremst og fremst de aktive frontkjempere det gjelder og de fortjener all den støtten de kan få. Jeg ville ønske at sykepleierskene i lang større utstrekning ville melde seg som frivillige, sier søster Marie Ingebrigtsen til slutt. De vil aldri komme til å angre på det, og de vil føle at de gjør en virkelig innsats for landets og folkets framtid. Det bør være lønn nok, synes jeg.

røde-kors_uniformer

– – –

Norske jenter drar til fronten

Ny kontingent lotter står klar til avmarsj
Fritt Folk 29. oktober 1942:

Fritt-Folk_29.okt1942_ragnar_berg

Kremen av norsk ungdom er både heil og sæl.

Rotes-KreuzVi må ikke glemme at vi har en ganske stor kontingent kvinnelige frivillige ved fronten. Vi hører om våre soldater – og hva de gjør, men sjelden om hva våre kvinnelige frivillige utretter. Og deres arbeid er ikke alltid det letteste. I slit og mas utfører de sin soldatgjerning og står på sin post. Ære være dem for det.

I disse dager står en ny avdeling kvinnelige frivillige klar til avmarsj. Den seineste tid har de hatt kvarter oppe på Voksenkollen på frontkjemperheimen «Ragnar Berg», hvor frk. Gulbrandsen sammen med lottene Solveig Brækken og Aslaug Wasshus sørger for forpleiningen.

Det er alltid en fornøyelse å komme til «Ragnar Berg» – enten der er soldater eller lotter. Lyst humør og frisk latter er heimens symbol. Ekte kampfellesstemning i hver krok. –

3frontsøstreI går var det spesielt liv og travelhet i stuene der oppe. Det var siste dagen i Norge – og selv om det burde vært en festdag, så var det ikke tid til det. I kjelleren ble marsjforpleiningen utdelt, og frk. Gulbransen presiderte ved utbetalingsbordet og betale felttillegget til lottene. Det var travelhet i hver kork. Alle hadde ett eller annet å pakke eller ordne. Enkelte dannet kø foran telefonen for å ringe heim for siste gang på lenge – kanskje snakket de med Ham, eller kanskje det var mor og far heime som de sa farvel til.

legion-norwegenDe er soldater nå. Det sivile liv er et tilbakelagt stadium. Foran dem ligger et liv med strabaser og arbeid – men også med mange oppmuntringer og gleder.

Langt der ute på de russiske stepper skal de arbeide som sykepleiersker eller lotter. De har valgt sin vei – de vil kjempe skulder ved skulder med soldaten.

Blant dem var Søster Valborg. Hun har vært sykepleierske i 25 år. Nå drar hun til fronten for å gjøre tjeneste der. Også forrige gang da det ble spurt om frivillig kvinnelig hjelp – nemlig under vinterkrigen i Finland – meldte hun seg også. Hun forteller til Fritt Folk at hun føler seg sterkt knyttet til vårt tapre broderfolk i øst, for hun har bodd der i lang tid. Hennes første ønske er derfor å bli satt inn på finskefronten, skjønt overalt hvor hun kan være til hjelp er hennes plass.

norske_frontsøstre

Noen av de første jentene våre som dro ut og gjorde ære på landet.

Fritt Folk 29. oktober 1942En del av lottene har gjennomgått sykepleierskekurs, og disse vil bli satt inn ved lasarettene. Ellers er det en masse som skal gjøre lottetjeneste, dvs. arbeide ved kontorer, soldatheimer og andre plasser, hvor det er behov for kvinnelig hjelp.

Turen går først og fremst til Tyskland, der alle skal gjennomgå et 6 ukers kurs, hvor de mest elementære ting vil bli dosert. Deretter blir hver enkelt satt inn hvor behovet er til stede.

Det er 34 som reiser i denne omgang. De reiser med toget kl. 11 i dag, og vi spår fullt frammøte ved avskjeden. Gi dem et rungende Heil og Sæl med på turen. De fortjener det i aller høyeste grad.

De norske jentene våre på heimreise fra Russland med skipets kaptein og hans kone i midten.

De flotte norske jentene våre fotografert på heimreise fra Russland med skipets kaptein
og hans kone i midten. – Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye!

– – –

Fedrelandets døtre

Germansk Budstikke, Lotta_Svard_logo.svghefte 2, 1942:

Som et bevis på finsk livskraft og alminnelig sportsbegeistring hever Finlands største hoppbakke seg opp over den skogbevokste grunn over Finlands nordligste by. Trapper fører i sikksakk opp i en svimlende høyde. To piker i grå klær av enkelt snitt står oppe ved rekkverket til stillaset som stadig svaier svakt i vinden; de holder kikkerten for øynene og avsøker ivrig den blå himmelhvelving, spesielt mot øst hvor Sovjet-Russland ligger og hvor skyene kan tjene til dekning for angripende fly. Disse piker og kvinner langs Finlands vidstrakte grense, i byene eller ved kysten bærer ansvaret for at vernemakten og sivilbefolkningen blir varslet i rett tid.

finsk_lotte_ved SS-panzergrenadier_Wiking

En finsk lotte tilknyttet 5. SS-Panzergrenadier-Division «Wiking».

SS_Panzergrenadier_Wiking.svgDag og natt speider og lytter de etter fly. Dag og natt i sol, regn eller sne slår de «flyalarm» eller «faren over»-signal. Det er en hard tjeneste, en tjeneste som gjør disse finske kvinner ennå alvorligere enn de allerede på forhånd er av naturen.

Ofte har de lang vei til stedet for sin innsats. De kommer enten syklende fra byen som ligger flere kilometer borte eller de går til fots fra hjemmet i skogene for å utføre sin frivillige plikt etter at arbeidet i hjemmet, på kontoret eller i forretningen er slutt. Ofte henvist til seg selv i ukevis, holder de ut på sin harde post disse piker og kvinner, unge såvel som gamle og gråhårede.

Vi hadde trengt noen kilometer fram gjennom en sumpig skogstrekning. Menn og kvinner, soldater og lotter tar teltene ned, pakker ned i kasser og lesser på hestekjerrene. Tross hete og mygg, tross regn og bitende kulde, marsjerer disse piker og kvinner fram gjennom sand og myrer, hvert øyeblikk utsatt for overfall fra røde jagere. Jeg husker ennå den gang vi ved hjelp av kokekar, luer og stålhjelmer med sumpvann slukket de siste flammer i en brennende bil. Ut av vraket trakk vi det forkullede legeme til en lotte. Knapt en time i forveien hadde en rød støttropp overfalt vognen, hadde skutt eller stukket ihjel begge mennene og hadde brent opp kvinnen i vognen.

**

syngende_lotterPå samme måte som fedrene, brødrene, mennene eller vennene som kjemper noen kilometer lenger framme, har heller ikke lottene noen friettermiddager. Når det er anledning til det sover og spiser de eller steller de på sine uniformer. Framfor alt holder de på renslighet. Men i stillere stunder tenker de imidlertid ikke bare på seg selv. De vasker og lapper soldatenes tøy. De finner også tid til å nynne en sang ved leirilden eller til å fortelle noe. De skriver brever eller pynter gravene og er alltid rede til å løpe fram for å hjelpe dersom man skulle rope på dem.

De står alltid til tjeneste for sitt land. Dette har jo allerede på forhånd krevd enhver innsats fra mannens side.

kanttiini

Omtrent 150.000 finske kvinner gjør tjeneste som lotter eller søstre.

finsk-hakekorsIkke hos noe folk blir det av kvinnene ytet slik krigstjeneste som hos det finske. Men hvor uendelig fjernt står likevel ikke lottene fra dette ukvinnelige foster av kulturell dekadanse som man kjenner det fra Sovjetparadiset.

Disse finske kvinner kan dø som menn. Det er bare den forskjell at de ikke kjemper eller skyter disse kvinnelige studenter fra byene i den sydlige del av landet, disse bondejenter fra de nordfinske distrikter, denne majorfrue, denne oberstdatter, disse søsken fra fabrikken.

voittoSer vi inn i deres ansikter, så finner vi alle kjennetegnene til dette kjempende folk og til dets mødre og piker. Vi blir mektig berørt av dette drag av dyp viten, at Finland bare kan leve, hvis dets kvinner kan dø som menn for fedrelandet. Men kvinnens liv er ikke uten hjem eller uten frihet. I bevissthet om dette krever lottene den ytterste kraftanspennelse av seg selv. Vi har således sett dem i den beordrede fritid dra avsted fra troppeforbandsplassen, vade gjennom myrer eller klatre gjennom villskogen for å søke etter sårede. De skulle ikke gå dit, men de er der, fordi Finlands menn forblør og dør der. Og flere dager senere har vi også funnet kvinnegraver blant rekken av kors over Finlands sønner.

**

I denne krig beløper antallet av lotter seg til ca. 150.000. Det er den finske hærs femdobbelte fredsstyrke. Like mange menn blir ved dette frigitt for den egentlige kamp.

finsk-lotte-og-soldater

De finske kvinners innsats for sitt fedreland og Europas sak er eksemplarisk.

kriegshilfswerk_deutsche_rote_kreuzUten denne betingelsesløse innsats av alle, såvel menn som kvinner — «et folk i kamp» — ville Sovjet-Russland allerede vært herre over dette land. Selv etter å ha møtt mange forskjellige nasjoners kvinner, finner hver soldat at nettopp den finske kvinne er verd all aktelse. For deres uforglemmelige og heltemodige innsats for folk og fedreland, for familie og heim, for mann og barn, er Finlands vidunderligste kraftkilde for framtiden.

Etter skildringer av en tysk krigskorrespondent.

***

finske-lotter

Finske lotter på post som medhjelpere i luftetterretningstjenesten.

卐 * 卐 * 卐

Advertisements