TRYGVE A. HARSTAD, agronom, Kløfta.

NS-dugnad

blut_und_bodenVed en elskverdig innbydelse av Reichsbauernführer Walter Darré fikk 40 norske bondegutter våren 1941 anledning til å gjøre en 6 ukers reise gjennom Tyskland.

Reisens formål var å gi guttene et innblikk i det tyske landbruk – så vel dets organisasjon som den daglige drift på gårdene. Reiseplanen var følgende: Sassnitz – Strahlsund – Berlin – Weimar – Finsterbergen – München – Allgäu – München – Goslar – Celle – Berlin – Sassnitz. På denne omfattende reiserute fikk deltakerne stifte bekjentskap med det tyske landbruks mangeartede driftsmåter og brukstyper.

bondestanden-i-tyskland

Odelsbonden utgjør på ny det tyske samfunns
ryggrad etter at den internasjonale pengefinans ble kastet resolutt og nådesløst på dør av det tyske folk.

Det som i grunnen virket mest fremmed var landsbybebyggelsen. En stor gruppe gårder har husene liggende samlet omkring en hovedgate, mens eiendommene stråler ut i sektorer fra sentrum som husene danner. På mange måter er denne landsbybebyggelse meget praktisk, men det blir ofte nokså lang vei til de ytterste jordene. Slike landsbyer er mest alminnelig i Nord- og Midt-Tyskland. Dette skyldes vel i første rekke de geografiske forhold. De store sletter gjorde at veispørsmålet ikke var noe særlig problem, og dessuten ble husene bedre beskyttet mot vær og vind når de ble samlet.

Dessverre ligger ofte husene i landsbyen altfor tett sammen. Det blir ingen gårdsplass – i det hele tatt for trangt og upraktisk. Reichsnährstand har tatt opp en storstilte plan om regulering av landsbyene. Denne plan kan nå på grunn av krigen ikke fremmes i ønskelig tempo, men når arbeidskraften etter krigen blir frigjort, vil det bli satt alt inn på å gjennomføre denne regulering.

Bonde fra Tirol i Wolfgang
Willrichs strek.

I Syd-Tyskland er landskapet mere likt det norske. Her er høye fjell, dype daler, sjøer og elver. Forskjellen er bare at den syd-tyske flora er mere hektisk. Opp til 2-3000 meter ruver de mektige Alper med sine snehvite topper og tinder, glitrende i det varme solskinnet. Nede i dalen bugner svulmende vindrueklaser.

Gårdene her ligger som i Norge, enkeltvis spredt utover. Svært ofte er våningshus og uthus under samme tak. Dette gjør byggingen billigere og fóringen av dyrene lettvintere. Oss norske faller det litt tungt for brystet at gjødselplassen ligger rett utenfor stuevinduene, – men det er kanskje en vane. Slike åpne gjødselplasser er alminnelig omtrent over hele landet. For noen år siden var gjødselstellet svært dårlig hos mange av de tyske bønder. For det første hadde de ikke råd til å rette på dette, for det andre var de ikke oppmerksomme på betydningen av et rasjonelt gjødselstell. Reichsnährstand har satt i gang en mektig kampanje for å få bøndene til å forstå nødvendigheten av rasjonelt gjødselstell og gir dem tekniske råd for byggingen av gjødselplasser. Den gjennomgripende markedsprisregulering for landbruksprodukter, har også satt bøndene i stand til å gjøre forbedringer på sine gårder uten å bli hemmet av økonomiske vanskeligheter.

Bonden er barnas helt der han ankommer landsbyen med oksene spendt foran høylasset.

Bonden er barnas helt der han ankommer landsbyen
med oksene spendt foran høylasset.

Hitler_Jugend_landdienstReichsnährstand har mange gårder rundt om i landet, bygd og drevet som mønsterbruk. Hit kommer bøndene for å sette seg inn i de siste framskritt i driftsmåte, plante- og dyreavl og på det tekniske område. En spesialist står til disposisjon med råd og planleggelse på deres egen gård. Resultatene har allerede vist seg på mange områder, særlig når det gjelder forbedrede redskapstyper og bygningstyper. Således har mange bønder nå begynt med luftgummi-hjul på kjøreredskapene. Likeså har Reichsnährstand tatt seg av spørsmålet om silobygging for A.I.V. Det tyske landbruk har tidligere vært avhengig av oversjøisk kraftfórimport, men ved et målbevisst arbeid for å øke produksjonen av eggehvite-kraftfór er Tyskland kommet så langt at det kan skaffe tilstrekkelig også av dette fór, uten at melk- og kjøttproduksjonen derved er gått ned i noen særlig grad. At dette har lykkedes ved siden av at Tyskland har forsørget store deler av Europa med korn, poteter osv., skyldes i første rekke de tyske bønders enorme innsats. For det andre skyldes det det nasjonalsosialistiske styres forståelse av landbruksproblemene og den tyske bondeorganisasjons (den før nevnte «Reichsnährstands») innsats, og ikke minst det tyske landbruks fører, Reichsminister Walter Darré. Ved sin moderne utbygde organisasjon har Reichsnährstand utrettelig arbeidet for å skaffe bøndene den nødvendige fagkunnskap, og ikke minst for å gjøre dem oppmerksomme på den enorme oppgave de har å løse og hvorledes oppgavene skal løses.

menschen_der_scholleReichsnährstands propagandaapparat benytter seg av alle moderne hjelpemidler, særlig har man kommet meget langt med landbruksfilmen. Men sin tekniske fullkommenhet og den lettfattelige måte den er satt opp på, viser filmen bøndene hvilke resultater som skal oppnås, og hvorledes driften bør legges an. Filmene er også underholdene med sine morsomme statistikker. Det er kanskje absurd å si at en statistikk kan være morsom for en legmann, men i de tyske landbruksfilmer er statistikken satt opp med levende illustrasjoner og framstiller de ønskede statistikker på en grei og lettfattelig måte.

Et ledd i den store tyske planen for økning av landbruksproduksjonen er det målbevisste avlsarbeidet. I særlig grad gjelder dette svinavlen.

Alt svinoppdrett er underlagt statskontroll, og bare godkjente avlsdyr kan brukes i avlen. På denne måte har man kommet fram til det mest rasjonelle og lønnsomme grisehold i Europa, ja, kanskje i verden.

Tysk bondepike i arbeid.

Den tyske bondekone står idag ikke lenger alene i sitt livsviktige arbeide for  nasjonens eksistens, men får nå aktiv hjelp og avløsning av sine medsøstre i den kvinnelige arbeidstjeneste.

Rundt omkring i Tyskland er det også fordelt mange planteforedlingsstasjoner. De oppnådde resultater blir straks benyttet i planteavlen. Som eksempel kan nevnes at man ved krysning av hvete og bygg har kommet fram til en ny korntype som man venter seg meget av. Krysningen er foretatt på en stor planteforedlingsanstalt i Schladen. Denne anstalts arbeid får man først inntrykk av, når man hører at i 1940 ble der satt ut over 1 million enkeltkorn. På tross av krigen arbeider de forskjellige planteforedlingsstasjoner for full kraft. I dette arbeid gjør den kvinnelige arbeidstjeneste en stor innsats.

På alle felter settes alt inn for å sikre Tysklands matforsyning, og de resultater som er oppnådd er meget imponerende. Etter verdenskrigen hadde Tyskland en veldig import av landbruksvarer, men selv nå under de mange vanskeligheter krigen fører med seg, har det tyske landbruk reddet store deler av Europa fra hungersnød.

deutsche_bauernAt disse veldige resultater er nådd skyldes dog i første rekke den tyske bondes innsats.

Den tyske bonde er rolig og sikker som den norske. Han lar seg ikke imponere av bymannens «fine» manerer, elegante sigarettetui og knivskarpe buksepress. Rolig og sindig tenner han sin krokede pipe, og tenker seg godt om før han sier noe. Han opptrer i det hele tatt slik som bare den gjør som vet at han er hele samfunnets fundament.

PotetinnhøstingHele det tyske folk er klar over dette faktum. Det lærte under verdenskrigen hva det vil si å ha sin brødkurv i fremmed land. Derfor er det også blitt satt alt inn på å trygge bøndenes levevilkår. Da den berømte «Erbhofgesetz» ble satt ut i livet, ble de tyske bønder Tysklands adel. Ingen kan nå ta fra bonden hans odelsgård, så framt han driver den skikkelig. Gården er sikret for ham og hans slekt. Navnet bonde er i Tyskland gått over fra å være et skjellsord til å bli et hedersnavn. Et navn som bare den kan få som har hatt sin slekt på en odelsgård i mange slektsledd. En hvilken som helst bymann kan ikke kjøpe seg en gård, og så kalle seg bonde når det passer ham. Til gjengjeld kan ikke den tyske bonde låne penger på sin odelsgård. Hvis han likevel skulle komme i økonomiske vanskeligheter slik at det går ut over driftskapitalen, skaffer staten ham økonomisk støtte, men vel å merke uten pant i gården. Det er et gammelt ord som sier «Adelskap forplikter», slik er det også med den tyske bondes adelskap. Han kjenner de krav som stilles til ham. De tyske bønder må ved sitt arbeid dekke 80 millioner menneskers næringsbehov. Men man må ikke tro at den tyske bonde lar seg skremme av de veldige arbeidsoppgaver som pålegges ham.

Symbolet til Der Reichsarbeitsdienst. (RAD)

Symbolet til «Der Reichsarbeitsdienst».

De vet at Tysklands seier i krigen ikke bare avhenger av soldatenes innsats ved fronten, men også av deres innsats, og de går inn for sin oppgave med all sin energi og styrke.

bondepike

Tysk bondepike, nordisk type.

Ved siden av den tyske bonde står den tyske bondekvinne. Rolig og traust som den «nasjonens mor» hun er. Det har til alle tider vært den germanske kvinnes dont å stå ved sin manns side i krig og fred. Den tyske bondekvinne fyller denne oppgave mer enn noensinne. Ofte er hun alene med hele driften av gården. Mannen er innkalt til å kjempe for Europas frigjørelse fra den røde fare.

Men hun står staut og blid tross alt slitet, alltid gjestfri og elskverdig. Det nasjonalsosialistiske Tyskland har øynene åpne for de store byrder som ligger på bondekvinnens skuldre, og har opprettet ferieheim hvor bondekvinnene kan hvile ut i noen dager av og til. I mellomtiden tar den kvinnelige arbeidstjeneste seg av hennes arbeid på gården. En slik ferieheim ligger i Finsterbergen i Thüringen. Det vakre slott «Felsenstein» i Tysklands naturskjønneste egn er en verdig ferieheim for den slitne bondekvinne. Den tyske bondekvinne kjenner også sin oppgave, å være «nasjonens mor». Her er det ikke en-barnssystem. Hun vet at barnas framtid er sikret, og at nasjonens skjebne ligger i barnas hender. Det er dem som skal høste fruktene av hennes slit, og føre landet videre. Derfor har hun rundt seg en stor flokk av sprudlende, livsglade barn.

 En ung kvinne fra riksarbeidstjenesten (RAD) forteller de minste eventyr for å avlaste bondekonene om sommeren.

En ung kvinne fra riksarbeidstjenesten (RAD) forteller de minste
eventyr for å avlaste bondekonene om sommeren.

For å gi bondeungdommen den nødvendige kunnskap er det opprettet en mengde bondeskoler, tilpasset etter de forskjellige distrikter. Her får de vordende bønder og bondekvinner det nødvendige grunnlag for å kunne drive sin odelsgård rasjonelt. De typer man finner på disse skolene, er alvorlige og målbevisste. Ikke så å forstå at de ikke kan glede seg over livet, men de går ansvarsbevisst inn for å trygge nasjonens framtid.

rad_mädel_musik

Men på sine kamerataftener lufter de sin livsglede. Stemningen står høyt under taket. Her danses ikke «swing» og synges ikke «nigger spirituals». Nei, de danser sine gamle folkedanser og synger sine gamle bondeviser. Deres fargerike bunader i de lavloftede tømrede stuer gir det hele et preg av høy kultur. Det er likevel ikke noe stivt eller tvungent over det. Tvert imot – når de jodler sine mange hundre år gamle tyrolerviser, er de frie og utvungne med et sprudlende livsmot.

Kulturtidsskriftet "Odal" utkommer hver måneden.

Kulturtidsskriftet Odal
utkommer hver måned.

I det hele tatt blir det gjort alt for å holde den tyske bondekultur ved like. Det undervises i folkevisedans ved skolene, og det arbeides for å få så mange som mulig til å bruke bunader som stasplagg. Mange steder er dette arbeidet unødvendig, – de gamle bondetradisjoner holdes i ære. Men i nærheten av de store industrisentra har «bykulturen» trengt seg utover landet, og de gamle bondetradisjoner gått i glemmeboken. Nå blir disse tatt opp igjen. Et ledd i dette arbeid er utgivelsen av det vakre tidsskrift «Odal».

Hvert år møtes bønder fra alle Tysklands kanter i riksbondebyen Goslar – et verdig møtested for de tyske bondeførere, preget av gammel bondekultur.

På norsk: "By og land; hand i hand"

– By og land,
hand i hand!

I det over 900 år gamle slott «Kaiserpfalz» mottar der Führer bondeførerne fra alle landets kanter, og gir de bønder som særlig har utmerket seg sin personlige anerkjennelse.

I bondebyen Goslar har også en institusjon, som arbeider for internasjonalt samarbeid på landbrukets område, sitt hovedsete. Allerede nå under krigen arbeider Tyskland for å få i stand et intimt samarbeid mellom de forskjellige staters landbruk. Arbeidet har allerede vist resultater. Særlig gjelder dette samarbeidet mellom Tyskland, Ungarn og Italia.

Det største problem det tyske landbruk har i dag, er som her i Norge, – mangelen på arbeidskraft. Dette problem blir enda mer brennende aktuelt på grunn av krigen.

norsk-landtjeneste

Er du kanskje også en av disse pappaguttene som går rundt og kaller seg for en «god nordmann» og som hamster sårt trengte varer på jøssingenes svartebørs som du selv aldri bruker lik en kleptoman, slik at de som er mest vanskeligstilte i landet vårt skal lide nød og dermed gå til «revolusjon» slik eksilkongen håper på? Da er det enda ikke for sent å ta seg sammen og snu på foten. NS ønsker fred og velferd for alle nordmenn, ikke bare for en velfødd liberalist elite som benytter seg av voldelige marxister for å kue alt som er nasjonalt og sosialt oppbyggende for hele vårt folk. Et folk som inntil nylig har vært bevisst delt inn i ulike «klasser» og «demokratiske» fraksjoner av korttenkte og egoistiske enkeltgrupper som finansmafiaen med letthet har kunnet spille opp mot hverandre med sin skjulte pengemakt slik at ingen skulle gå til selve roten av problemet. Heldigvis innser flere og flere nordmenn idag hvorfor alle disse gruppene og partiene, som utad ga inntrykk av å være så forskjellige, var så travelt opptatt og samstemte om én ting som syntes dem viktigere enn noe annet: – Hvordan Nasjonal Samlings aktive folkeopplysningsarbeid skulle motarbeides og knuses…

Norgesvennen Walther Darré har vært meget inspirert av de gamle norske odelslovene da han var med på å utforme det nye lovverket som måtte på plass for å få gjenreist den tyske bondestand.

Norgesvennen Walther Darré har vært meget inspirert av de gamle norske odelslovene da han var med på å utforme det nye lovverket som måtte på plass for å få gjenreist den tyske bondestand.

Det blir gjort alt for å få strømmen av arbeidskraft inn til byen snudd om. Det må framheves det veldige arbeid som er lagt ned for å gi landarbeiderne bedre levevilkår, særlig gjelder dette landarbeiderboligene. Det er bygd tusenvis av vakre landarbeiderboliger rundt om i landet, enkle, men hygieniske og praktiske. Arbeidet med dette blir selvsagt også hemmet av krigen. Men når den endelige seier er vunnet, vil forholdene bli slik for de tyske landarbeidere at strømmen vil gå fra byen tilbake til landet.

I det hele tatt går bøndene og landarbeiderne i det nye Europa en stor framtid i møte. Ikke så å forstå at de blir noen overklasse, de får den plass de tilkommer som samfunnets fundament, for som riksbondefører Walter Darré sier: «Die Bauern sind die Ernährer und der Blutsquell des Volkes.»

Generalgouvernement_1940

***

«Den tyske bondekvinne kjenner også sin oppgave, å være «nasjonens mor». Her er det ikke en-barnssystem. Hun vet at barnas framtid er sikret, og at nasjonens skjebne ligger i barnas hender. Det er dem som skal høste fruktene av hennes slit, og føre landet videre. Derfor har hun rundt seg en stor flokk av sprudlende, livsglade barn.»
Trygve A. Harstad, agronom, Kløfta.

* ♥ *

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i reisebrev. Bokmerk permalenken.