JAN SUNDBERG, redaktør, Oslo.

Jan_Sundberg_Fritt-Folk_27.9.1940

Scenen er en hotellrestaurant i München sommeren 1940. Bordene er fullt besatt, og konversasjonene stiger og synker i salen. Travle oppvartere løper fram og tilbake mellom bordene. Hotellgutten kommer inn gjennom døren og roper: «Ferngespräch für Herrn Schmidt, bitte.» Da blir høytaleren slått på: «Das Oberkommando der Wehrmacht gibt bekannt – – –.»

Das_lied_von_MünchenPraten stilner momentant nedover langs bordene, oppvarterne blir stående med det de har i hendene – og herr Schmidt går ikke til sin telefon. Først når høyttaleren blir slått av, kommer kniver og gafler igjen i sving, og herr Schmidt skynder seg avsted til den ventende telefonen.

Det samme er en vitne til overalt og når som helst i Tyskland under denne krigen. Når jeg nevner München, er det fordi herr Schmidt til og med lot telefonen vente her. Forventningen hver gang krigskommunikeet kommer, var den samme i august og oktober i fjor som den også var det i august 1941. Med den samme forventning og også den samme visshet vil tyskerne vente på krigskommunikeet hver dag til det siste kommer, som nøkternt forteller at motstanderens siste skanse er falt.

Deutsches Museum, München

Deutsches Museum, München

Jeg har så å si vært overalt i Tyskland under denne krigen. I Berlin naturligvis, i Nürnberg, München, Breslau, Wien og Prag for å nevne noen byer. Jeg har vært i rustningsfabrikker og i andre industrielle bedrifter, jeg har talt med alle deler av befolkningen i alle aldre. Det bilde jeg kan gi, skulle derfor være ganske godt, men helt fullstendig kan det ikke bli, for bare en utlending som har bodd i Tyskland under hele krigen, kan være i stand til det.

FABRIKARBEITERN

Fabrikkene arbeider under høytrykk for å sikre Europas framtid.

Fabrikkene arbeider under høytrykk, noe som naturligvis er en selvfølge. Men det som ikke er så selvfølgelig, er at overtidsarbeid forekommer sjelden, og at bedriftenes sosiale innretninger blir forbedret hver dag, Dette arbeid har ikke lov til å hvile for det om vi befinner oss i krig, sa lederen for de store Vistraverkene i Wolfen, mens han stolt viste fram de nye spisesalene som fabrikken hadde fått. Det arbeider over 10 000 i denne bedriften, men det var det samme lyse «Heil Hitler» som møtte en overalt i fabrikkene.

De siste strøk føres varsomt på halen til et nytt fly, ved Heinkel-Flugzeugwerk i Oranienburg like nord for Berlin, i håp om seier og lykke for Europa!

De siste strøk føres varsomt på halen til et nytt fly, ved Heinkel-Flugzeugwerk i Oranienburg like nord for Berlin, i håp om seier og lykke for Europa!

«Vi arbeider gjerne seksten timer i døgnet,» sa en arbeider ved Heinkelverkene til meg, mens han var i ferd med å gi et fly den siste overhaling. «Vi må vinne denne krigen, for de gamle tilstandene må ikke vende tilbake. Jeg var arbeidsløs i fem år før 1933, jeg vet hva det gamle systemet er for noe. Men vi trenger ikke å arbeide seksten timer, og dessuten så vet alle at en yter bedre arbeid i åtte timer enn i seksten i det lange løp.»

Jeg vet bare så meget at en liknende uttalelse ville en aldri fått høre i en engelsk bedrift, hverken i går eller i dag enten denne sto i forbindelse med rustningsindustrien eller ei.

«Vi må vinne denne krigen, for de gamle tilstandene må ikke vende tilbake.»

«Vi må vinne denne krigen, for de gamle tilstandene må ikke vende tilbake.»
Tysk arbeider ved Heinkelverkene.

Glaube und Schönheit - die Fechterin Das Bild ist ein Teil einer populären Postkartensammlung über die Arbeit von jungen Frauen in der BdM-Organisation Glaube und Schönheit.Det tyske folk av i dag er gjennomsyrt av troen og tilliten til der Führer. Det vet at når han gikk til krig, så var det fordi den ble påtvunget Tyskland, og fordi så måtte skje. Men det vet også at når han gikk til krig, så kunne han også vinne den.

Dr. Jutta Rüdiger, rikstalskvinne for «Tyske jenters forbund» (BDM) siden 1937. Fra 1942 har hun også hatt ansvar for «Selskap for tro og skjønnhet»  for jenter i alderen 18-21.

Jeg hører i ånden hvordan folk hvisker om at dette er propagandaens verk. Jeg må skuffe dem som hvisker med at det er den enkeltes innstilling og tro. Enten jeg siterer jenta fra BDM som sier: «Wir werden siegen weil wir einen Adolf Hitler haben,» og hvis begrunnelser alle bunner i hennes grenseløse kjærlighet til der Führer, eller jeg velger som eksempel innehaveren av sigarettbutikken i Wilhelm Exner-Gasse i Wien, som omstendelig forklarer at han har vært nasjonalsosialist så og så lenge, og kjenner Hitler og hans verk så godt at han vet at han bare gjør det riktige.

En venter kanskje at en her skal begynne med lange benektende setninger om den bombing som ikke har funnet sted i Tyskland. Det er skrevet så meget over dette tema at det er ganske unødvendig å komme nærmere inn på det her. Jeg vil bare si at jeg til dags dato bare har sett bombede sykehus og våningshus i Tyskland, og det bare to steder, og det til tross for at jeg har opplevd de verste bombardementer som Tyskland har hatt.

terrorangrepRoen i en kjeller under et slikt bombardement er rent påfallende. Dette er heimefronten som bærer sin del av krigen. Fire timer i en slik kjeller forandrer ikke bildet. Den eneste engstelse som kan gjøre seg gjeldende, er for pårørende som bor i små villaer. En kjenner nemlig engelskmannens planløse bombetokter.

    Berlinerne vært foutseende nok til å få bygd egne avdelinger nede i bomberommene tilpasset barns behov.

Berlinerne har vært forutseende og fått bygd egne avdelinger
nede i bomberommene tilpasset barns behov.

Blodordenen-1923Vi var to norske som ble sittende i Undergrunnsbanen under en luftalarm. Like overfor oss i kupéen satt det en litt eldre tysker med blodordenen på brystet. Etter en stunds forløp kom han bort til oss, og spurte om vi var fra Norge, for han trodde av vi måtte være det. I samtalens løp gikk det opp for oss at han hadde et fabelaktig kjennskap til Norge, til NS og til Føreren. Vi kom også inn på det nye Germania som måtte reise seg av det gamle Nord-Europa. «Dere har mer rett enn oss til å være de ledende der,» da han, «for dere er av renere rase enn oss, og deres historie viser at nordmennene har langt større evner og anlegg enn de andre landene i Norden.»

Tyskere spaser sivilisert inn i U-bahn ved Wittenbergplatz som i fungere som tilfluktsrom mot engelsk terrorbombing.

Berlinere spaser inn ved U-bahn-inngangen ved Wittenbergplatz som i disse dager også fungere som tilfluktsrom mot den engelske terrorbombing.

Så vidt ham. Men dette viser i grunnen svært meget av det tyske folks innstilling overfor Norge og nordmennene. Alle beklager det faktum at en norsk regjering fikk dradd Norge inn i krigen. Det er det samme som kom til uttrykk da der Führer uten videre løslot de norske krigsfangene.

Zwischen Storting und Downing-Street

Sportfest_Breslau_1938Under de internasjonale sommerlekene i Breslau var jeg igjen vitne til nordmennenes store popularitet i Tyskland. Det var Norge og Finland som fikk hyllesten av de 17 nasjonene som var til stede, og det enda våre unge representanter ikke oppnådde de fremste resultater. Jeg hører enda den begeistring som vår tropp ble møtt med da den marsjerte inn på banen ved defileringen etter lekene. Våre naboland i øst og sør er derimot mindre populære. Likedan var det i Berlin i 1936. Og Norge står ennå sterkere i det tyske folks bevissthet nå. Grunnen forstår jeg ikke, for en bør vel ikke rope hurra for det norske folket som helhet betraktet i dag, – negativitetens folk.

    Før England erklærte det tyske folk krig; den olympiske ild brenner for fred mellom nasjonene i Berlin sommeren 1936.

Før England erklærte det tyske folk krig; den olympiske ild brenner
for fred mellom nasjonene i Berlin sommeren 1936.

postkort_InnsbruckDa skaper det tyske folk under krigen. I fjor sommer så jeg i Innsbruck de husene som ble oppført for sydtirolerne som ble overført dit. De pågikk for full kraft for at de som kom, skulle få det best mulig. Det hadde vært forståelig om man hadde innkvartert dem privat og underhånden til krigen var over, men i stedet ble både materiale og håndverkere avsett til dette arbeid.

Jernbanestasjon_Berlin.I Berlin var to av de store jernbane-stasjonene under ombygging, et arbeid som ble påbegynt nå under selve krigen. En skulle tro at også et slikt arbeid måtte vente. Arbeidet med Ost–West-aksen pågår om enn med nedsatt tempo. Derimot hviler arbeidet på Parteigelände i Nürnberg. Dette siste går fullstendig i tråd med plakatene på alle NSDAPs oppslagstavler nå under krigen. Her står kort og godt: «Heute spricht die Front».

Ost-West-Achse

Tyskland utilgivelige forbrytelse: å samle alle tyskere i et rike.

Hitlers utilgivelige forbrytelse: å samle alle tyske folkefeller i et fredelig rike.

Skal man i teater en aften i Tyskland i dag, må man bestemme seg lenge i forveien. Derimot kan en få billetter til revyteatrene samme dag. Men også disse er fullt besatt, og kinoene også. At dans er forbudt nå under krigen faller som en selvfølge for folk i Tyskland. Når fedre og sønner er ute ved fronten, danser man ikke heime. Det kunne være bra for det engelske folk om det hyllet samme prinsipp.

Ja-am-10.-april-1938Og løgnene omkring Ostmark er alle grepet ut av luften. Befolkningens høyeste ønske er omsider gått i oppfyllelse. Tysklands samling er blitt fullbyrdet, og ostmarkerne vil ikke tilbake til noen tidligere «ordning». Og ingen husker det gamle system bedre enn folkene her nede. Men be dem om å si deg hvorfor det ene er så meget bedre enn det andre, og de vil gi deg en beskrivelse, hvor du i ånden ser for deg et helvete som de unnslapp, et himmelrike som de har kommet til. Og her nede finner man oftere enn i det øvrige Tyskland folk som har fått føle hva jødene er for noe. De kan også fortelle deg at (Kansler Kurt) Schuschnigg ga 10 000 schilling til «trengende» jøder julen 1938, mens han ikke bevilget en øre til Wiens virkelige trengende.

En gruppe av Hitlerjugend i Graz i Ostmark (Østerrike) 1938.

Det er bare en smakebit av hva folk kan fortelle. Her er fullt opp av folk som gikk arbeidsløse i syv-åtte år fordi jødene ødela deres forretninger eller drev dem fra arbeidet. Alt dette blander seg med befolkningens glød over det nye, og det får dem til å bli innbitt i sitt hat til et England som vil gjenopprette det gamle. Det har til og med gjort Wien om til en arbeidets by. Wien finner at det er løsenet i dag.

Hitler første tale til folkemengden ved Helden-Platz i Wien tirsdag den 15. mars 1938.

Hitler taler til folket ved Helden-Platz i Wien tirsdag den
15. mars 1938 i anledning av Anschluß.

sieg_um_jeden_preisSlik kjenner jeg Tyskland av i dag – Tyskland i krig. Men man må lese avisene for å forstå at landet befinner seg i krig.

Utenfor landets grenser skjer omveltningene, mens Tyskland selv bare fortsetter den oppbygging og utvikling som ble begynt i 1933, da nasjonalsosialistene vendte historiens gang.

***

Pikene fra BDM er samstemt, «Wir werden siegen weil wir einen Adolf Hitler haben!» på norsk: «Vi vil oppnå ekte nasjonalsosialistisk feminisme og likestilling fordi vi har en mann som Adolf Hitler som står opp for våre ideal!»

Pikene fra BDM sier «Wir werden siegen weil wir einen Adolf Hitler haben!» på norsk: «Vi vil oppnå ekte nasjonalsosialistisk feminisme og likestilling fordi vi har et mannfolk som Adolf Hitler som står opp for våre ideal!»

* ♥ *

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i reisebrev. Bokmerk permalenken.