Det usedvanlige i at en utlending får reise fritt omkring i Tyskland i krigstider, for ved selvsyn å gjøre seg opp en mening om livet på heimefronten, skulle i og for seg være nok til å overbevise om at dette livet går sin jevne gang, på tross av krigspåkjenningen. Men utover det, konstaterer man ved et besøk i Tyskland i dag en aktivitet så intens, fylt av arbeidsglede og tillit til framtiden, at man rives med og må bli begeistret.
En plakat utført av Ludwig Hohlwein som reklamerer for bruk av tyske råstoffer.
Det tyske folks energi og handlekraft viser seg ikke bare på slagfeltene og ved heimefrontens innsats til støtte for sine kjempende soldater. Også på områder, der vanligvis betegnes som fredens sysler, hersker en virksomhet og skaperglede, som ikke ville vært tenkelig under samme forhold «i gamle dager». Man kan si, at kunsten er blitt til et våpen, som uten å angripe fienden direkte, øker det tyske folks forsvarskraft og seiersvilje.
Mens den jødisk-marxistiske kunsts mål er å gjøre alle folk usikre og kritikkløse og derigjennom mottagelige for verdensrevolusjonens idé, ser den nye nasjonale tyske kunst sin store oppgave i å vekke idealismen, ved å styrke nasjonalfølelse og rasestolthet. Mot den «entartede» kunsts umoral og hemningsløshet, står en kunst, som ikke forherliger de menneskelige svakheter og laster, men tvertimot bygger på den moral, som bunner i sunnhet, livsglede, kjærlighet til naturen og dens lover.
Interessen for kunst er på ny blitt vekket i de store lag av folket.
Det nye syn på kunsten som en vekkende, foredlende og oppdragende faktor, kommer til uttrykk på alle kunstens felter. Først og fremst ytrer dette seg i valg av motiver, som hentes fra det opprinnelige i naturen og folkelivet, bygger på historie og tradisjoner og appellerer til sterke og rene følelser.
*
Å skape optimisme og glede hos sitt folk er Damsleths varemerke. Her er en plakat han lagde for «Vi Kan» utstillingen som ble holdt i Oslo, sommeren 1938.
Aldri har teater-, opera- og konsertlivet blomstret som nå. Ved siden av de evig unge klassikere står nye navn, som gir uttrykk for den nye tids ånd. Ved statens skuespillerskoler utdannes unge talenter, som forlengst har utfylt plassene etter de emigrerte jøder. – I filmatelierene ved Neubabelsberg spilles stadig inn nye filmer, og store utvidelser av anleggene planlegges! – Arkitekter og byggmestere forbereder bygningen av det nye som skal reises, når freden kommer, og i flotte tidsskrifter får folket studere deres planer og glede seg over hvor storslagne de er. De samme publikasjoner bringer også utmerkede reproduksjoner av nyskapningene på skulpturens og maleriets område.
En skulptur fra Haus der
Deutschen Kunst.
Den årlige store kunstutstilling i Haus der Deutschen Kunst i München omfatter henimot 1500 nummer og besøkes av tusenvis av interesserte fra alle kanter av landet og fra utlandet. Minst en tredjedel av de utstilte arbeider blir solgt, og gjennomsnittsprisen for det enkelte kunstverk skal ligge på rundt 2000 RM. – et imponerende tall som viser hvor høyt kunstnernes innsats vurderes. Staten kjøper kunst – ikke for å stue det bort i gallerier, men for å smykke offentlige bygninger, kontorer, sanatorier og kaserner. Man går ut fra det naturlige synspunkt, at vakre omgivelser skaper gladere mennesker, som igjen yter bedre arbeid. Og en vakker arbeidsplass øker fordringene til heimens harmoniske utforming.
Som et gjennomgående trekk i alle tyske kunstytelser ser man at det legges vekt på å få fram det som er vakkert og tiltalende, enten det er verdig eller lystig. Og hvorfor ikke? Naturen og skjebnen fordeler pent og stygt, godt og ondt, og det alminnelige menneske må ta imot hva han får. Men kunstneren som har evnen til å forevige det han ser og føler, til å holde det fast og gi det varig form og uttrykk, føler det som en hellig plikt å holde fast det vakre og gode, og vrake det heslige og onde. Han setter sin ære i å utføre et gedigent arbeid, som skal kunne glede på grunn av sin kvalitet.
Til høyre sees en modell av Kdf-feriebyen «Seebad Prora» som er under oppførelse på øya Rügen i Østersjøen. Den beste måten å oversette det nasjonalsosialistiske begrepet «Kraft durch Freude» på til norsk er å ta en ekstra titt på de begeistrede uttrykk i de tyske pikers ansikter til venstre. Det er nettopp liberalistenes fanatiske misunnelse og panikk for nasjonalsosialismens fantastiske økonomiske suksess som fikk dem til å starte denne krig. Om det nye Tyskland skulle få fortsette sin suksess uhindret ville de falske «sosialistene» og den borgerlige-pengeadel i de fleste land få et mektig forklaringsproblem overfor folket på heimebane (selv om de kontrollerer alle de store pressebyråer fra «høyre» til «venstre»). De store internasjonale finansbankene som understøtter disse to tilsynelatende politiske «motpoler» krevde av sine lydige «demokratier» at de først skulle boikotte Tyskland, dernest kom alle falskflagg-operasjonene og attentatene før de endelig fikk provosert fram det etterlengtede påskuddet til å starte krigen «ved å komme stakkars Polen til unnsetning». Noe de klarte ene og alene ved å igangsette den bestialske massakren på folketyskere i Polen som Hitlers til slutt måtte stoppe militært ved å intervenere i henhold til folkeretten. Hvis Tyskland og dets forbundsfeller vinner krigen vil finansbankenes totalitære Lebensraum med ett rakne. Tysklands frihetskamp er derfor ikke bare en eksistenskamp som de fører på vegne av seg selv. Dette er en felles frihetskamp de leder an på vegne av hele menneskeheten mot verdens mørkeste krefter.
Det er nettopp dette som gjør den nye kunst i Tyskland positiv, idet den tjener til å gi det tyske folk et overskudd av skjønnhetsinntrykk i en tid, hvor det kjemper historiens største kamp mot onde, nedbrytende krefter. Det er en historisk misjon å være skapende kunstner i Tyskland i dag!
***
Damsleths monumentalmaleri «Det nye Norge» dekket en hel vegg i Nasjonalgalleriet i forbindelse med utstillingen «Norges Nyreising» som åpnet dørene for publikum samtidig med at det 8. riksmøtet ble avholdt i Oslo høsten 1942.
* ♥ *
norske røster 