GUNNAR HAMRE, smed, Kristiansand S.

«Reis ut i verden, se og lær,» var de ord en vandrende svenn alltid hørte av sin mester.

Du er fronten!

Du er fronten!

Dessverre kom tider som gjorde dette til en umulighet. Menneskenes sinn og vaner forandredes med tiden, og pengene ble en maktfaktor. En farende svenn hadde før kunnet reise for en billig penge, selv om kassen var slunken og buksebaken slitt, var humøret og livsgleden til stede. Men tidene skifter og svennelivet med der Wandergesell fikk en knekk for så å bli en saga blott.

Marxist-propaganda av den tyske arbeiders "lidelser i nazi-Tyskland".

Marxist-propaganda om «tilstandene i Tyskland».

Men så kom det en omveltning, det ble igjen anledning til å komme til fremmede land.

En nasjon innbød arbeidere og bønder til å se, til å lære hva den hadde å by av arbeid: teoretisk og praktisk.

Da Tyskland kom med denne innbydelse, var det mange som benyttet anledningen, deriblant jeg.

Jeg reiste nedover i januar med en halvårig kontrakt.

arbeitsfrauReisen var godt arrangert og typisk tysk. Ikke på et eneste punkt brast dette store foretagende. Fem hundre arbeidere av begge kjønn skulle bespises og innkvarteres på veien til de respektive arbeidsplasser, som lå overalt i det tyske rike, i nord og sør, i øst og vest.

Ankommet til Sassnitz ble vi mottatt med hilsen «Velkommen til Tyskland» på norsk, som lyste imot oss lang vei.

Mens vi gikk i land fra fergen spilte et militærorkester marsjer o.l. Jeg følte straks at her har du ikke noe å frykte (ærlig talt hadde jeg reist med en viss skepsis, da jeg hadde hørt at tyske arbeidere skulle være temmelig underkuet).

Før: arbeidsløshet, håpløshet, laissez-faire, streik, lockout.
I dag: arbeid – glede – disiplin – folkefellesskap.

Ved middagen som vi fikk servert holtes taler for oss. En uttalte blant annet: «Dere og vi har de samme forfedre; vårt sinn og lynne er nær beslektet. I skogene våre vokser de samme trær som i skogene deres, altså skal vi kunne trives og leve sammen som et folk.»

Dette grep meg, og min skepsis fikk en temmelig hard knekk.

Så fortsatte reisen til bestemmelsesstedet, Hamburg, hvor jeg skulle arbeide.

Da vi ankom, var vi straks i arbeide. Min senere sjef, Paul Gurenbrock, hadde bruk for fem nordmenn og vi skulle nå arbeide under tysk ledelse.

Hamburg skulle etter melding fra England, og bekreftet av våre heimlige jøssinger være en ruinhaug, men slik var det nok ikke. Byen så like hel og velstelt ut som enhver annen by i fredstid.

KdF-skipet Oceana på vei ut fra Hamburg havn med glade tyske arbeidere ombord. Og med kurs mot de norske fjorder og Hamsuns midnattssol?

(Dette ble også senere bekreftet da vi ble kjent, og kunne gå rundt på egenhånd.)

Første arbeidsdag var litt av en prøvelse. Hvordan ville de tyske arbeidere motta disse fremlinger? Alt åndet bare av kameratskap og sympati, her var ingen grense som stengte.

Hva språket angikk, merket man at hva vi utlendinger i begynnelsen ikke maktet med tunge og fakter, gjorde tyskerne oss forståelig at det kommer nok, bare se og hør – det kommer alt.

Plakattekst på norsk:Kraft gjennom GledeNå kan du også du reise!Skaff dem idag et reisesparekort gjennom det nasjonalsosialistiske KdF-selskap. Gratis informasjon fåes hos: Bank der Deutschen Arbeit, og hos alle offentlige Sparebanker.

Plakattekst på norsk:
«Kraft gjennom Glede
Nå kan De også reise!
Skaff Dem idag et reisesparekort gjennom det nasjonalsosialistiske KdF-selskap. Gratis informasjon fåes hos Bank der Deutschen Arbeit og hos alle offentlige sparebanker.»

Flere av mine kolleger ville gjerne lære å tale norsk. Enkelte uttrykk kunne noen av dem servere, ja hele setninger på norsk.

Når jeg spurte hvor de hadde lært dette, var svaret det samme hos alle. Vi har reist med «Kraft durch Freude». Vi har sett ditt skjønne fedreland med de høye fjell og den skjønne natur, vi har sett midnattssolen – et syn vi aldri glemmer.

Der sto jeg som nordmann og hadde ikke sett Nord-Norge eller midnattssolen. Hva måtte de tenke?

Ja, her heime har vi nok av oppgaver som venter.

Vi arbeidet 10 timers dag og hadde en gjennomsnittsfortjeneste pr. uke på ca. 86 Rmk.

I arbeidet kom vi i berøring med maskiner og verktøy, som vi aldri hadde sett. Ingen hadde noen tanke for å skjule noe for oss. Alt skulle vi lære, alt skulle vi se.

Det hendte at vi nordmenn kom med idéer og forslag til forbedringer. Etter at ledelsen hadde funnet ut at dette var effektivt, kunne vi i fremmed land forbedre eller bygge nytt i egen interesse. Her er det ikke som så ofte ellers «Jeg alene vite».

Vil du ha arbeid for alle med levelige vilkår og rettferdighet for alle nordmenn? - Ja da hører du med oss i Nasjonal Samling!

Vil du ha arbeid for alle med levelige vilkår og rettferdighet for alle nordmenn?
– Ja da hører du med oss i Nasjonal Samling!

Læreguttene måtte gjennomgå en fagskole fem dager i uken. En dag om ettermiddagen og neste dag formiddag.

Tysk flid og nøyaktighet utøves i alle ledd.

Tysk flid og nøyaktighet utøves i alle ledd.

I Tyskland i dag er det slik at alle som er i lære, gutter eller piker skal ha et solid grunnlag for de senere oppgaver i livet.

I det hele og av det hele får man inntrykk av at alt er gjennomtenkt og utarbeidet. Alt i det store organisasjonsapparat har kostet et stort, men interessant arbeid.

Vår fritid, hvilepausen osv. ble gjort så behagelig og avvekslende som mulig.

Til frokost ble servert melk eller te. For melken betalte vi 10 Pf. Teen var gratis.

werk-frauengruppeMen nå kommer et eksempel til etterfølgelse for oss her heime. Noen har allerede begynt, men flere bedrifter mangler ennå.

Vi arbeidere og funksjonærer kjøpte middagsbilletter til 30 og 40 Pf. stk., gikk så i en restaurant et minutts vei fra bedriften, fikk der spise deilig middag, som i realiteten kostet fra 80 Pf. til 1.20 Rmk. Vi kom i våre arbeidsklær, men serveringen og betjeningen var den samme for oss som for andre gjester. Blåskjorte eller hvit snipp til daglig bruk gjør ingen forskjell. I dag er alle arbeidere i Det tredje rike.

2-reichsmark-1937 copyHvis man kom presis om morgenen og holdt dagen ut, uten fravær i arbeidstiden, fikk vi utbetalt en premie bestående av 2. Rmk. pr. uke. Dette kunne med fordel endres dit hen at denne premie i samlet sum ble utbetalt to ganger i året, som for eksempel til jul og til ferien.

FewaHvor jeg bodde, i et pensjonat, ble vi overmåte godt behandlet. Sengene og vasken alltid skinnende ren, tross såperasjoneringen. Ja jeg sier ærlig at man følte seg heime.

Symbolet til den sosiale organisasjonen «Kraft durch Freude».

Symbolet til den sosiale velferdsorganisasjonen «Kraft durch Freude».

I fritiden hadde vi mange fornøyelser å velge mellom. «Kraft durch Freude» skaffet oss billige teaterbilletter. Så for oss var det ingen luksus å gå og se og høre «Smilets land», eller sitte på en deilig plass i Hansateateret og beundre verdenseliten av akrobater, dressører osv. Eller for en billig penge låne ro- eller seilbåt på «Alsterdam» om sommeren, på søndagene når solen skinte og sjøen speilet seg i velvære.

Da var alt så fredfullt og stille, og tankene på krig, på ufreden som raste rundt om, var så langt, langt borte. Hvorfor? Jo, man merket det ikke, igjen et bevis for den løgnaktige propaganda som drives fra England, og som understøttes av våre heimlige jøssinger.

Immunitet mot løgnaktig utenlandsk propaganda må utvikles fra barnsben av så slik at man lærer den å gjenkjenne om et folk skal kunne overleve.

Immunitet mot løgnaktig BBC-propaganda må utvikles fra barnsben av slik at de unge lærer den å gjenkjenne.

Jeg har i dag meget å takke Tyskland og de tyske kolleger for. Kameratskapet og forståelsen mellom våre to land må evig bestå.

KdF-merke

***

«Der sto jeg som nordmann og hadde ikke sett Nord-Norge eller midnattssolen. Hva måtte de tenke?»

En gruppe kvinner gir uttrykk for sin begeistring for Hitlers innsats for de arbeidene lag av folket ombord på KdF-skipet Wilhelm Gustloff. Det kan ikke herske tvil; vanlige borgere har aldri før hatt det så godt som under den nåværende nasjonalsosialistiske ordning. Om norske arbeidere og bønder velger å følge sine tyske kameraters lysende eksempel og aktivt vender de internasjonale marxistene og deres liberalistiske venner og sponsorer ryggen så går også de en like lys og sosialt rettferdig framtid i møte.

Bagasjelapp fra KdF-skipet Wilhelm Gustloff.

Bagasjelapp fra KdF-skipet Wilhelm Gustloff.

Her står arbeidere på dekk av Wilhelm Gustloff den 10. april 1938 etter å ha stemt ved valget på om de forsatt har tillit til Hitler og om de er enige i ilemmelsen av Østerike i et forent riket.

På dekket av KdF-skipet Wilhelm Gustloff idet skipet forlater den engelske havnebyen Tilbury ved Themsens den 10. april 1938. Skipet fungerte som en flytende valgstasjon for tyske borgere bosatt i Storbritannia under avstemming ved parlamentsvalget hvor folket ble spurt om de fortsatt hadde tillit til det nasjonalsosialistiske lederskap og om de også var enige i innlemmelsen av Østerrike i Det stortyske riket. Bilde gir en hvis pekepinn på resultatet av denne folkeavstemningen.

* ♥ *

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i reisebrev. Bokmerk permalenken.