Da England erklærte Tyskland krig, og det nasjonalsosialistiske Tyskland dermed sto overfor det alvorlige faktum å være eller ikke være, fikk Rikssportsføreren von Tschammer und Osten det oppdrag for enhver pris å holde Tysklands idrett i gang, så lenge krigen måtte vare.
Krigserklæringen mot Europa leses opp – tradisjonen tro – fra børstrappen i The City, London den 4. september 1939. En dag som vil brennmerkes inn i bevisstheten til alle framtidige europeere som den største forbrytelsen, uten sammenligning, som er begått mot vårt kontinent og vår sivilisasjon av de skitne internasjonale bankers mentalt syke, forfyllede og rabiesinfiserte engelske bulldog.
Som følge av de store krav Deutsche Wehrmacht stillet til Tysklands stålsatte ungdom, var dette oppdrag ikke så helt enkelt, eller kanskje vi skulle si: det var tilsynelatende ikke så helt enkelt. Idrettsledere, instruktører og selve den aktive idrettsungdom ble i stor utstrekning kalt under fanene, og en skulle trodd at det rent organisasjonsmessig sett ville være utelukket å holde idretten i gang.
Rikssportsfører Von Tschammer und Osten har gjennomførte den oppgave der Führer ga ham med glans.
Men også på dette område viste tysk organisasjonskunst sin store overlegenhet. Von Tschammer und Osten ikke bare gjennomførte den oppgave der Führer hadde gitt ham, men han gjennomførte den med glans.
I de år krigen hittil har vart, har Tyskland arrangert sine mesterskapskonkurranser i alle idretter, og selv store krevende landskamper er gjennomført med godt hell for de tyske fargene. Det faktum at ungdommen har fått en viktigere ting å tenke på enn nettopp idretten, og at en stor del av landets fremste idrettsmenn ikke lenger hverken har den samme tid til trening, eller har hatt de samme treningsmuligheter som før, har ikke på noen måte minsket tysk idretts slagkraft. Mange store landskampseire er vunnet, og selv en rekke fantastiske verdensrekorder har sett dagens lys i det heroisk kjempende Tyskland.
Idrettsmannen Charles Hoff (Nr. 4 fra v.) på omvisning ved Reichssportfeld i Berlin.
«Ingen kan i det nasjonalsosialistiske Tyskland – selv om han eller hun ikke er godt økonomisk stillet – si at de ikke har anledning til å drive idrett.»
CHARLES HOFF, idrettsråd, Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett, Oslo.
Det er vanskelig å forstå hvorledes dette har vært mulig, men jeg tror grunnen i første rekke er den at den tyske ungdommen er blitt så helt og holdent innforlivet med idretten. Idretten er blitt en del av dens liv, og det er ingen hemmelighet at den tyske hærs ledelse fullt ut erkjenner, at når tyske tropper har kunnet utføre de krevende dagsmarsjer som overalt har avkrevet den største beundring – sikkert også blant Tysklands motstandere, – og når de for øvrig har gjort innsatser som nesten er ubegripelige, så er det de samme troppers mangeårige idrettstrening som i stor utstrekning har dannet grunnlaget for denne eventyrlige innsats.
En idrettstudine i Berlin 1941.
Da jeg i fjor sommer på innbydelse fra von Tschammer und Osten besøkte Berlin for å studere tysk idretts organisasjon, hadde jeg, i løpet av de 14 dager mitt opphold varte, rik anledning til å se tysk idrett i praksis. Jeg overvar f.eks. de tyske fri-idrettsmesterskapene hvortil deltakerne i stor utstrekning var kommet direkte fra fronten. De resultater som her ble oppnådd fortalte i grunnen mere enn nok. De forteller om en idrettsbegeistring og en evne til personlig innsats som jeg skulle ønske vi i løpet av noen år ville se maken til i vårt eget land. Jeg tror for øvrig det vil skje!
I juni måned 1941 var jeg på ny i Tyskland, med det formål å studere den tyske bedriftsidretten, som i seg selv vel er noe av det vidunderligste det nasjonalsosialistiske Tyskland har satt ut i livet.
Jeg var ved denne anledning i Wien, Nürnberg, München og Berlin, – besøkte fabrikkene, idrettsplassene, gymnastikklokalene, og snakket med heimefrontens entusiaster.
Tysk bedriftsidrett i aksjon.
Gjennom bedriftsidretten har tyskerne for alvor oppnådd å føre idretten inn i den jevne tyskers liv. Enhver tysk arbeider kan selv velge den idrett han vil gå inn for, og det finnes sådanne for ethvert alderstrinn. Fabrikkene har sine egne idrettsanlegg, sine egne instruktører, og på de oppvisninger eller konkurranser som arrangeres starter arbeideren side om side med sin direktør.
Hvor revolusjonerende virker ikke dette på en som også har studert idretten i England, hvor for øvrig på det nåværende tidspunkt all idrett ligger fullstendig nede!
Et folk frigjort fra kriminelle finansbanker og korrupte politiker har nå overskudd til å dyrke sunne og oppbyggende fritidssysler i et etnisk og kulturelt folkefellesskap.
Ingen kan i det nasjonalsosialistiske Tyskland – selv om han eller hun ikke er godt økonomisk stillet – si at de ikke har anledning til å drive idrett. Gjennom bedriftsidretten har alle de samme muligheter, og hvor mange millioner nye idrettstilhengere denne strålende form for idrett har skaffet Tyskland, er vel ikke så helt lett å beregne.
Under mitt opphold i Tyskland både i fjor og i år var det svært lite som minnet om at Tyskland befinner seg midt oppe i en alvorlig krig. Livet gikk sin vante gang, og de millioner krigsfanger utfører i stor utstrekning det arbeid som soldatene sysler med i fredstid. Mat var det nok av, og en hadde faktisk inntrykk av at Tyskland kan føre krig hvor lenge det skal være. Det samlede tyske folk står skulder ved skulder i denne kamp. En tar de ofre som måtte komme, og ser framtiden forhåpningsfullt imøte.
***
Nam-nam! Alltid gøy å prøve nye ting, sier disse nasjonalsosialistiske idrettsutøverne.
En arkitektskisse av et nytt og stilrent folkebad i det nye Tyskland hvor vi klart ser hvordan de nasjonalsosialistiske arkitekter tar hensyn til både det funksjonelle så vel som det estetiske. Her er lys, luft og vann de viktigste byggelementene som blir benyttet for å skape et sosialt fellesareal som fremmer både det åndelige så vel som det legemlige helbred. For sunne nordiske mennesker, som innehar et høyere ånds- og følelsesliv enn den gjennomsnittlige og avstumpede liberalist/marxist, er det en ren befrielse å kunne nyte den nye nasjonalsosialistiske arkitektur som nå er i ferd med å forme Det nye Europa.
* ♥ *
norske røster 