BIRGER RYGH HALLAN, byråsjef, Statens Filmdirektorat, Oslo.

BIRGER_RYGH_HALLAN-1942

Under den pågående krig har jeg ved tre forskjellige anledninger hatt høve til å reise i Tyskland. De to siste reiser, som foregikk på høstparten 1941, var av forholdsvis kortvarig art, men var likevel rike nok på inntrykk til å befeste de i alle måter gode erfaringer fra den første reisen i Tyskland etter krigsutbruddet.

Deutsche_Ostmesse - Internationale Leipziger Messe - Wiener Messe

Birger_Rygh-Hallan_Ostmesse_1940Som sekretær for «Komiteen for Norges deltagelse på Tysklandsmessen» representerte jeg Norge på den tyske Ostmesse i Königsberg, på høstmessen i Leipzig og på høstmessen i Wien i 1940. Under de reiser i Nord- og Mellom-Tyskland, Øst-Prøyssen og Ostmark som mine gjøremål da omfattet, var det særlig interessant å få høve til å besøke deler av det stortyske rike som jeg tidligere ikke hadde besøkt. Framfor alt var det gledelig at jeg gjennom utstillingsarbeidet i disse forskjellige distrikter oppnådde en direkte og intim kontakt med det store arbeidende Tyskland. Under arbeidet med å bygge og montere en utstilling kommer en jo i forbindelse med folk i alle bransjer, og tempoet gjør at en selv må treffe avtaler med dem alle, fra vaskekoner, sjauere, snekkere, malere, dekoratører, speditører og opp til selve direktøren.

Königsberg-deutsche-Ostmesse

student-demokratiTakket være erfaringer fra utstillingsarbeid i andre land, under den nåværende krig, således også fagorganisasjonshelvetet U.S.A., hadde jeg gode forutsetninger for å trekke sammenlikninger. Grundighet, orden og disiplin er særpregede tyske trekk, som vi nordmenn alltid har vært misunnelige beundrere av. Felles for alle norske som under krigen har besøkt Tyskland, er imidlertid forbauselsen over at den tyske nasjon tross de store krav som krigen har stilt, arbeider videre med bare få ytre tegn på at ikke alt er som i fredstid. Nettopp tiltaket med storstilte og verdig anlagte varemesser og utstillinger tjener som et skoleeksempel på hvordan det viljesterke Tyskland, uberørt av krigen og med en fullt effektiv indre organisasjon, søker å bygge ut så vel sine egne næringsveier som retningslinjene for den inter-europeiske samhandel i det nye Europa. Et annet trekk som likedan virker forbausende, er at så mange unge menn fortsetter sitt sivile arbeid. Høgskoler og universiteter frekventeres av ungdom som fortsetter sin utdannelse, selv om antallet studenter er gått ned en del på grunn av innkallelse til militærtjeneste. Kort sagt, man er forbløffet over de veldige reserver som tross den seierrike krig på alle fronter holdes klar til en eventuell innsats.

Leipziger-Messe_BriefmarkeEn psykologisk side ved denne krigs virkninger som virker påfallende hos en utlending, er det alvor og den personlige pliktfølelse som preger den jevne tyske borger. Den oppskrudde blinde begeistring fra seirene under Verdenskrigen eksisterer ikke i våre dagers Tyskland. I stedet arbeides det intenst og alvorlig også på heimefronten. Tyskland fører en krig for framtidig fred og orden i Europa, for å sikre rettferdighet og lykkelige kår for neste generasjon i vår verdensdel.

This slideshow requires JavaScript.

hilf-siegen-als-luftnachrichtenhelferinHvorvidt jeg opplevde synlige spor av krigen? – Sommeren 1940 reiste jeg i henved 1½ måned rundt i Tyskland uten å oppleve en eneste flyalarm. Under flere ukers opphold i Berlin i år, hvor jeg travet byen gjennom på kryss og tvers, så jeg virkningen av den engelske bomben som traff det «militære mål» Operahuset på Unter den Linden, samt en «blindgjenger» som lå ueksplodert i den like viktige parken i gamle Potsdam. Det var alt. Derfor var forbauselsen også stor, da jeg på heimturen gjennom Sverige siste gang fikk høre at «sist søndag hadde det vært 800 engelske fly over Berlin». Personlig hadde jeg ikke sett eller hørt et eneste.

***

drei-helferin

«Tyskland fører en krig for framtidig fred og orden i Europa, for å sikre rettferdighet og lykkelige kår for neste generasjon i vår verdensdel.»
Birger Rygh Hallan, byråsjef, Statens Filmdirektorat.

* ♥ *

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i reisebrev. Bokmerk permalenken.